Skrytebilde

Bestemors lille vakre prins Felix.

Mitt vintervarme kjøkken

Her har jeg laget puter med hundene mine på.

....hjemmeheklet mormorsruter......

..og her koser vi oss masse.

I denne kalde og grå tiden på året, fikk jeg lyst til gjøre det litt varmt rundt meg.  Sydde gardiner i tradisjonell stil, duker , trekk til kjøkkensofa`n og noen puter.   Kjøkkenet er samlingspunktet for oss.  Kjøkkensofa`n er fra slutten av 1800-tallet og i massiv tre.  Kjøpte den i Sverige og har valgt å beholde den originale fargen. 
Her koser vi oss med hyggelige samtaler, leser aviser, en god bok eller pc`n.  
Livet er herlig.

Tidlig ute :-)

Det jeg ikke fikk tid til før julen 2011 er jeg i gang med nå.  Skader ikke å være litt tidlig ute.   Julekrybbe er jo litt koselig.  Litt mer personlig når man har laget det selv. Har ikke mye igjen nå.

Stuelønn

Stuelønn som blomstrer og har mange knopper.  Denne var bare en liten stikling i august.

Godt Nytt År.

Da er vi noen dager ut i det nye året.  I år skal jeg forsøke å få tatt litt mer spennenede bilder av det jeg holder på med.  Blir sååååå misunnelig på alle som er så flinke med spennende og inntagende bilder.  Jeg har en mann som er dyktig på foto og til nå har han tatt de fleste av bildene mine.  Nå skal jeg få tatt bilder selv slik jeg vil ha de.

Nå er jeg i årets strikkemodus :-)  I april/mai er ikke strikkelysten så stor, men jeg er ikke fri for hobbyer,  Ser frem  til å bruke mye tid i hagen og veksthuset.
Vi har også en helårshobby. Hundene våre, Elva, Venice og Yezzie.  De er stort sett med oss over alt og er til stor hygge og glede.  Kunne ikke tenkt meg et liv uten hundene.  At noen trenger meg og har behov for min tilstedeværelse, er en viktig ingrediens i livet mitt.  De er ubetinget glad uansett hvilket humør vi mennesker har.

Kanskje blir det valper i løpet av året.  Det er 18 år siden sist jeg hadde valpekull.  Forholdene har ikke vært til stede for å ha valper, så det har stoppet seg selv.
Overlater ingen ting til tilfeldigheter og derfor gjør jeg mange undersøkelser på forhånd.  Dyktige og seriøse oppdrettere har vært til stor hjelp.  Jeg kan ikke alt, vet ikke alt, så derfor er det topp å kunne få lære litt av andres erfaringer.  Tar med meg det meste.  Tiden vil vise om jeg må tar det i bruk.

Farvel, 2011.

Da er 2011 historie.  Vi kan ikke glemme det året som er gått.  Det er ikke mulig å glemme 22.juli og tiden etter.  Det har brent seg inn og vil for alltid ligge der som et sår som aldri gror helt.  Bare en tynn skorpe ligger over som en beskyttelse, et vern for at vi skal ha muligheten til å ta inn alt det andre, men likevel ramler det biter av og minner oss på at vi ikke må glemme. 
Jeg tenker ofte på alle som mistet sin sønn, datter, venn, bekjent o.l.  Jeg har selv mistet et barn og vet mye om sorg, savn, håpløshet og veien til et mest mulig normalt liv.  Det har tatt meg mange mange år å finne mine egne veier ut av sorgen.  Jeg vil aldri glemme, ønsker ikke glemme, men jeg har fått et forhold til det og kan ta frem de gode minnene.  Jeg er blitt mer sårbar, men likevel utrolig sterk.  Ingen ting kan velte meg.  Har en iboende trang til å mestre vanskelig ting, gir meg aldri om jeg ikke må.  Elsker å kunne hjelpe andre, gi av meg selv, glede og oppmuntre.
Jeg har aldri forstått uttrykket "være seg selv".   En floskel, mener jeg.
Det er vel en selvfølge at man ikke kan være f.eks. nobo`n.  For meg er det en selvfølge at jeg er meg selv, men ikke alltid nevner det og gir uttrykk for det.  Livet har lært meg å ta hensyn og ha respekt for at vi alle er forskjellig.
Hvorfor kan man ikke være seg selv uten å såre, være bedre, nedlatende eller alltid må gi uttrykk for egne meninger overfor andre mennesker?  Det er da lov å være litt tilbakeholden og ikke utdype sine meninger alltid.  Vi er veldig forskjellig og oppfatter ting ulikt.  Det må da finnes et snev av empati og forstålese, selv om et finnes ytringsfrihet.
Litt ydmyk kan man tillate seg å være uten at vi må få følelese av å være mindreverdig. 
Jeg er vel meg selv, men jeg sier det aldri.  Kanskje det ikke  passer i alle sammenheng.  Da er det best å lukke munnen.  Jeg hater å såre andre mennesker, uansett.  Det er faktisk veldig ondt å se andre bli såret og det er veldig ondt og bli såret selv.  Rett eller galt?  Vi er heldigvis ulikt sammensatt, på godt og ondt.

La folk tro at du er dum, ikke åpne munnen og fjerne en hver tvil.

Ønsker 2012 velkommen.    

Godt Nytt År.